We welcome you to Arendalsuka 2024!

Hva skal høyere utdanning tilby, og hva skal samfunnsmandatene være? Hvordan skal vi balansere mellom høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning (HYU)? I 2024 tar mellom 300 000 og 350 000 nordmenn høyere utdanning, men kun 10% tar HYU.

Norsk industri, helsevesen og grønn omstilling trenger flere med HYU i fremtiden. Kompetansebehovsutvalgets rapport fra 2022 fremhever at digitalisering, aldring og det grønne skiftet vil øke behovet for HYU. For å møte dette må HYU anerkjennes og finansieres bedre.

Paneldebatten vil diskutere fremtidens system for høyere utdanning med innledninger fra UNiO-studentene, Norsk studentorganisasjon (NSO), Fagforbundet Ung og ONF. Ungdomspolitikere fra FpU, Unge Høyre, AUF og SU deltar, ledet av Runa Fiske, studentkoordinator i LO.

We face a world riddled by crisis and many are seemingly unresolvable. This year’s event takes a realistic look at developments in the world of business, politics and the environment - assessing root causes and likely future trajectories. Our set of renowned experts combine somber analysis with progressive ideas for how we can move forward.

Global Outlook will be moderated by Anita Pratap, international journalist, author and documentary filmmaker. 

Note. There is access control at Arendal cultural and town hall, and some extra time must be calculated to enter. Please note that it is not permitted to bring bottles, umbrellas and similar objects into the building.

Telefonsvindel drevet av KI er allerede her og utgjør betydelige utfordringer. Utel sitt ekspertpanel vil utforske hvor KI-drevet svindel er i dag, vanskelighetene med å bekjempe disse sofistikerte truslene, og de nødvendige stegene for å forbedre sikkerheten og tilliten i den digitale tidsalderen. Få et spennende innblikk i dagens state-of-the-art og opplev hvor vanskelig det allerede nå kan være å skille mellom ekte og falsk.

Et drøyt halvår etter at skipsfart ble en del av kvotesystemet er rederiene i ferd med å finne sin plass. Med gradvis innfasing av kvoteplikten har ikke EU ETS skapt de store overskriftene for maritim sektor så langt, på tross av store svingninger i kvoteprisen i 2024. Men med full inkludering av skipsfarten i et stadig strammere kvotemarked må skipseiere forberede seg på tøffere tak. For å komplisere bildet kommer også kravene om bruk av alternative drivstoff. 

- Hvor går kvoteprisen i årene frem mot 2030?  

- Når begynner prisen å bite for rederiene?

- Hvilke alternative drivstoff blir tilgjengelig, og til hvilken pris? 

- Og hvor kommer de nye drivstoffene fra? Hvilken rolle kan norsk industri ta? 

Vi hører stadig om økning i telefonsvindel og nye måter å bli svindlet på. Noe stoppes av teleoperatørene, noe av bankene, noe av politiet, og noe slipper gjennom. Men hvordan jobber disse aktørene sammen, finnes det bedre måter å drive arbeidet på, og hvordan bør dette reguleres og finansieres? Utel samler sentrale aktører til diskusjon.

I møte med nedbygging av fossil energiproduksjon, samtidig med stadig økende energibehov, står verden overfor en eskalerende kraftkrise. Kan nye løsninger for bedre utnyttelse av energi bli en viktig faktor for en bærekraftig fremtid?

Det er særlig elektrifisering av transport og industri som vil føre til en dramatisk økning i etterspørselen etter ren kraft. Selv i energinasjonen Norge kan vi komme til å oppleve underskudd på kraft om få år. Det kan se ut for at den umiddelbare løsningen ligger i å jobbe med det vi har – å utnytte kraften på best mulig måte.

Energieffektivitet handler om å maksimere resultatet med minst mulig bruk av energi, for eksempel ved å effektivisere produksjonsprosesser, forbedre energioverførings-metoder og å redusere energitap. ENRX har stort fokus på innovasjon for å utvikle stadig mer energieffektive produkter.

We have invited former EU Parliamentarian Heidi Hautala to talk about the international EU regulation for sustainability reporting. She will discuss the background of the new sustainability regulations and the need for international guidelines.

Can such requirements actually make a difference for businesses and contribute to the green transition?

After the presentation, we invite you to a panel discussion. We will discuss the significance of the regulations in a Norwegian business context, as well as their potential impact on the green transition and sustainable finance.

Under klimatoppmøtet COP28 i 2023 ble det enighet om en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi innen 2030. Hvorfor er det så stor motstand i Norge?

Stemmer det at vi har nok produksjon av strøm? Hvor mye skal det produseres for å møte fremtidig etterspørsel? Er bedre styring av produksjonen og av forbruket den egentlige løsningen, og hvordan kan det stimuleres til endret adferd?

Volue samler representanter fra energibransjen og en professor fra UIA med dyp innsikt i befolkningens spørsmål og skepsis, for en ærlig debatt.

In November COP29 will convene in Baku with the aim to enhance action and implementation over this critical decade and keep the Paris agreement goal of 1.5°C within reach. We know for certain that both existing and new industry need to work is efficient and strategic ways to make the changes and the production as sustainable as required by both national and regional regulations. Is this possible while still keeping production in line with human rights, social rights and environmental regulations? 

With us we have Heidi Hautala, recently stepped down as vice-president of the European Parliament. She was recently one of the mothers of the Corporate Sustainability Directive, CSDDD, and she knows EU-regulations at core. 

Along with key representatives from industry and organisations we will discuss how human and social rights can be sufficiently mandatory and still result in real change? 

Hvordan i alle dager knytte bærekraftskrav til virkelighetens verden med knappe marginer og tusener av innsatsfaktorer og varelinjer? Hva betyr egentlig Åpenhetsloven, EUs aktsomhetsdirektiv CSDDD og klimakrav for endringer i produksjons- og anskaffelsesprosesser. 

Vil regulerings- og rapporteringskravene kvele virksomhetene, og gjøre det vanskelig å konkurrere med næringsliv i resten av verden?

Bryr offentlige innkjøpere og store virksomheter seg om bærekraft i praksis eller er det fremdeles kun laveste pris som rår? 

Proposjonalitet og vesentlighet er viktige ord når bærekraftskrav skal håndheves. Hva betyr det egentlig? 

Må bygg- og anleggsaktør også dokumentere HMS hos leverandører og underleverandører? 

Vi har invitert aktører innen bygg- og anleggsbransje, leder i FN Global Compact Norge og offentlig sektor til å diskutere om bærekraftskrav skal fortsette å være "wishful thinking" eller om det blir konkrete endringer i arbeidsprosessene.